Det roller og går er svaret mitt til folk når de spør meg hvordan det går med meg. Men helt ærlig hva jeg mener med det er at det ikke går så bra.
At det roller betyr at jeg egentlig ikke har helt gitt opp. Mer at jeg går sakte men sikkert videre dag for dag i livet. At enda har jeg ikke truffet en oppoverbakke som har stoppet meg.
Fordi helt ærlig fikk helt forferdelig beskjed den uken som var. Ja vet egentlig ikke hvordan jeg skal si det fordi det er egentlig ikke noe kjekt men de fant noe på bryst undersøkelsen min. Noe som tyder på kreft så jeg skal på videre undersøkelse snart. Weeeee. Lurer egentlig på hvordan det skal gå men har valgt å ikke si noe til familien min fordi de er enda ikke komt over den siste tilfellene av kreft. Og ønsker egentlig ikke stresse meg selv med å stresse dem.
Jeg er ikke akuratt noen religiøs menneske alt tatt i betraktning så jeg vet at det er folk der ute som sier jeg burde be for å bli frisk. Men det er ikke rett måte å ta vare på en med slik diagnose. Du er bare ikke rett moment å prøve å konvertere dem. Hvis noen du kjenner har fått den diagnosen spør dem hva du kan gjøre for dem. La dem grine og klage på hvor jevlig vondt det er. La dem eksplodere så de slipper å holde det inni seg fordi det er enda værre. Når du føler at du må smile rundt andre og være sterk. Av og til er det så fordømt viktig å bare vise følelser.
Tenk på det som en kopp av livs frustrasjon. Du må tømme den av og til. Men av og til er den så full at du ikke greier å få alt ut uten hjelp. Setninger som jeg kunne likt å høre er:
“Jeg hører at du har det vondt”
“Du har lov å grine med meg”
“Bare klag alt du vil jeg er her med deg hele veien”
“Skal vi gå å skrike på verden sammen?”
Og det er så mye til du kan bruke. Bekreft deres følelser.