Har hatt det litt kjekt med å designe skjorter med hund som inspirasjon. Pluss det har jo akuratt vært pride måned så har hatt det i bakhodet mens jeg designet. Det finnes flere flagg på siden så du kan ta en tur innom
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte annen en jeg har en hund. Jeg og hunden min ventet over halvt år for å bli med i NRH vi hadde lagt mange planer. Jobbet super mye så vi kunne vært klare. Og vi var klare.
Hunden min gikk gjennom personlighet test med glans.
Da vi skulle gjøre 18 timers intro kurs. Huske ikke helt hva kurset egentlig hetter men kalle det intro kurs siden vel det var introduksjon til hva de gjør.
Vi sto der også med glans. Instruktørene elsket hunden min. De gledet seg å se oss igjen og hadde ikke noe mot forestilling at vi skulle få det til.
Alt var i boks. Så tenkte jeg jeg skulle innom foreldrene mine. Skulle være kry som en hane og happy. Skulle fortelle dem hvor kjekt dette hadde vært hvor fantastisk glad jeg var.
Men vel fuck life. Pappa trødde på halen til hunden som hadde lagt seg på gulvet for å hvile. Hunden fikk da nokk. Dette har skjedd før men hunden har aldri før bidt han til blods. Alltid bare advarsel nibb.
Men nei da han beit pappa til blods. Nokk sikkert siden hunden var sliten etter kurs og bare hadde ikke samme tålmodighet som normalt.
Jeg ringte instruktøren som jeg skulle trene under. Vel det var en fryktelig samtale. Finn vite at de aldri ville se hunden min igjen men hvis jeg fikk en ny så var jeg velkommen.
Gud jeg grein. Gud jeg gikk gjennom mange følelser. Etter samtalen etter dagen hadde gått tok jeg hunden min til folk jeg stolte på. Hunden min var upåvirket av hendelsen. Han søkte kontakt og var den samme Happy Go Lucky som før. Jeg var lettet men også frustrert. Hva skulle vi jobbe mot nå?
Vel livet er ikke rettferdig men Gud jeg er overasket hvor fort jeg snudde meg om. Nå skal jeg ta Rik kurs på slutten av måneden. Vi skal innen 3 år har gått komt oss til Norges Mesterskap. Det er fordi det hadde tatt 3-4 år å bli sertifisert hundefører i NRH.
Jeg skal bevise meg selv at jeg kan trene hund. At jeg skal få dette til.
Pluss hunden min som er schæfer skal ha noe jobb. Så blir han happy så er jeg happy.
Å ikke gi opp er vanskelig når alt virker umulig. Når vennene dine har fått seg gode jobber, stiftet familier og fått barn mens du sitter der med den dritt jobben du hater.
Du føler deg kanskje helt forferdelig ubrukelig. At du tar opp unødvendig plass i livet til folk. At du er ubrukelig.
Kjære deg det er du ikke. Du har bare ikke funnet hva som fungerer for deg enda. Du har enda ikke sagt ja til hjelpen noen ønsket å gi deg.
Det er vanskelig å ta imot den hjelpene handen fra andre då du føler at du kan ikke gi noe tilbake. Men husk du trenger ikke gi noe tilbake. Kanskje alt du trenger å si er tusen takk for at du hjelper meg.
Fordi når var det sist gang noen sa det til deg? Hva følte du da når du ble takket for hjelpen du gjorde og mennesket mente det?
Vel så si ja til hjelpen fra andre så du kan si tusen takk med mening. Fordi helt ærlig det er av og til det beste du kan gjøre. Ikke henge seg opp hvordan du skal senere betale dem tilbake. Fordi kanskje de har alt av ting. De trenger kanskje aldri hjelp til å passe hundene deres eller huset. Kanskje de aldri trenger den ekstra kaken. Så kanskje bare si tusen takk og mein det er godt nokk?
Som eksempel at du har lest så langt så sier jeg tusen takk til at du tok deg tiden til å lese dette ❤️ fordi jeg mener det.
Takk at du er i livet og ikke gitt opp enda helt. Kanskje kanskje hvis du ikke har noe å se frem til se frem til en takk fra meg?
Tusen takk at du har lest deg opp på det du liker så du har noe å snakke om. At du har funnet noe å bruke tiden din på.
Tusen takk for at du får ut og møter vennen din siden da vet jeg at du ikke er alene.
Tusen takk for at du snakker om de tøffe tingene så det blir lettere for andre å snakke om det også.
Tusen takk for at du er du fordi du er unik og jeg synes det er kjempe spennende. Kanskje så har jeg møtt deg og vi hadde en god samtale.
Jeg vet at dette innlegget er ikke det lengste så takk at du leste det mens jeg øver på å skrive mer. Takk for tålmodigheten. Fordi det er noe mange ikke får med seg idag.
Takk for at du ikke ga opp på drømmen din om å bli kunstner så en dag jeg kan nyte synet av det du har laget.
Takk for at du aldri ga opp på å bli det du ville bli.
Kanskje i fremtiden redder du hunden min som har vært i en ulykke, eller kanskje redder du mitt liv på sykehuset, kanskje redder du mine sosiale medier, kanskje ingen vett helt enda fordi fremtiden er enda foran deg og du har tid å bestemme deg.
Jeg vil gjerne snakke om et viktig tema som jeg tror mange kan relatere seg til, men som ofte blir oversett eller misforstått: usynlige sykdommer. Dette er de sykdommene du ikke kan se med det blotte øye, men som påvirker livene til de som lever med dem hver eneste dag.
Har du noen gang hørt noen si at de er syke, men du ikke kan se noe galt med dem? Kanskje har du tenkt at de overdriver eller at de bare prøver å slippe unna ansvar. Men sannheten er ofte langt mer kompleks og hjerteskjærende.
Tenk deg å våkne hver morgen med en kropp som kjennes ut som den har løpt et maraton, selv om du bare har sovet. Eller forestill deg å ha en konstant, uutholdelig smerte som aldri gir deg fred. Dette er hverdagen for mange med usynlige sykdommer som fibromyalgi, ME (kronisk utmattelsessyndrom), lupus, og mange andre. Selv om de ser friske ut på utsiden, sliter de med kroniske smerter, utmattelse, og en mengde andre symptomer som gjør hverdagen utfordrende.
Det er lett å dømme når vi ikke kan se noe konkret. Vi er vant til å tro på det vi kan se og ta på. Hvis noen brekker armen, ser vi gipsen og forstår at de trenger hjelp. Men med usynlige sykdommer er det ingen gips, ingen synlige bevis. Det krever en større innsats fra vår side å forstå og anerkjenne deres smerte og lidelse.
Jeg husker en venn av meg som alltid måtte avlyse planer i siste liten. Jeg ble frustrert og trodde hun bare ikke ville være med. Senere fikk jeg vite at hun hadde en usynlig sykdom som gjorde at hun ofte ikke hadde energi til å gjøre noe som helst. Jeg følte meg skamfull over å ha dømt henne så hardt uten å vite hva hun gikk gjennom.
Å leve med en usynlig sykdom betyr ofte å møte skepsis og mistro. Folk sier kanskje ting som “Du ser jo bra ut, du kan ikke være så syk” eller “Alle er trøtte av og til, det er bare å bite tennene sammen”. Men å leve med en kronisk sykdom er ikke noe man bare kan riste av seg. Det krever en enorm styrke bare å komme seg gjennom dagen.
Det vi kan gjøre som medmennesker, er å vise empati og forståelse. Tro på de som forteller deg at de har det vondt, selv om du ikke kan se det. Spør hvordan du kan hjelpe, og respekter deres grenser. Husk at det å være snill og forståelsesfull kan bety mer enn du aner.
Så neste gang noen sier de er syke, men du ikke kan se noe fysisk bevis, husk at det ikke betyr at de lyver. De kjemper en kamp du ikke kan se, og din støtte og forståelse kan gjøre en stor forskjell i deres liv. La oss alle være litt mer åpne, litt mer tålmodige, og litt mer omsorgsfulle. For det kan bety verden for noen som lever med en usynelig sykdom.
Idag fy flate katta. Det har gått sidelengs deluks. Drone havna i sjøen. Smelte til handen min så i et øyeblikk vurderte jeg om jeg hadde brukket tommelen fordi smertene var så intense. Og jeg skal kjøre mc imorgen.
Denne uken har vært lang lang lang.
Slike dager er super vanskelige å bare komme seg gjennom på. Og da har jeg forståelse for de rundt meg hvis de sier de har hardt en hard dag. Fordi jeg forstår hva de mener. Hadde du sagt til meg at du har hatt en hard dag så hadde jeg spurt om du ville ha en kopp kaffe eller noe. Bare for å ta en pause.
Fordi det er viktig å bare ta et øyeblikk å hente seg inn. Et øyeblikk hvor du kan snakke med noen. Kanskje smake noe godt.
For øyeblikket sitte jeg i sengen min og bare slappe av. Bare gi kroppen mulighet å komme ned og komme gjennom stresse og angsten av å se dronen krasje i sjøen.
Det roller og går er svaret mitt til folk når de spør meg hvordan det går med meg. Men helt ærlig hva jeg mener med det er at det ikke går så bra.
At det roller betyr at jeg egentlig ikke har helt gitt opp. Mer at jeg går sakte men sikkert videre dag for dag i livet. At enda har jeg ikke truffet en oppoverbakke som har stoppet meg.
Fordi helt ærlig fikk helt forferdelig beskjed den uken som var. Ja vet egentlig ikke hvordan jeg skal si det fordi det er egentlig ikke noe kjekt men de fant noe på bryst undersøkelsen min. Noe som tyder på kreft så jeg skal på videre undersøkelse snart. Weeeee. Lurer egentlig på hvordan det skal gå men har valgt å ikke si noe til familien min fordi de er enda ikke komt over den siste tilfellene av kreft. Og ønsker egentlig ikke stresse meg selv med å stresse dem.
Jeg er ikke akuratt noen religiøs menneske alt tatt i betraktning så jeg vet at det er folk der ute som sier jeg burde be for å bli frisk. Men det er ikke rett måte å ta vare på en med slik diagnose. Du er bare ikke rett moment å prøve å konvertere dem. Hvis noen du kjenner har fått den diagnosen spør dem hva du kan gjøre for dem. La dem grine og klage på hvor jevlig vondt det er. La dem eksplodere så de slipper å holde det inni seg fordi det er enda værre. Når du føler at du må smile rundt andre og være sterk. Av og til er det så fordømt viktig å bare vise følelser.
Tenk på det som en kopp av livs frustrasjon. Du må tømme den av og til. Men av og til er den så full at du ikke greier å få alt ut uten hjelp. Setninger som jeg kunne likt å høre er:
“Jeg hører at du har det vondt”
“Du har lov å grine med meg”
“Bare klag alt du vil jeg er her med deg hele veien”
“Skal vi gå å skrike på verden sammen?”
Og det er så mye til du kan bruke. Bekreft deres følelser.
Ting er skummelt. Tannlegen er skummel for noen mens for andre så kan det være dagen imorgen eller gå til skolen.
Det er viktig å vite at noen ting er skummelt fordi vi har dårlig erfaring. Hvis du finner ut om det er fordi du har hatt dårlig erfaring bryt det ned. Hvis barn er redde for å gå på skolen. Snakk med dem for å finne ut hvorfor de er redde. Og se hva du kan gjøre.
Hvis vi er redde for noe så er det ofte ikke bare å komme over redselen men faktisk å finne ut hvorfor man er redd og jobbe med selve grunnen.
Se på det som en sykdom skal man behandle symptomene eller grunnen? Svaret er jo behandle grunnen. Så blir man kvitt symptomene.
Men så dan så må man finne ut hvis man er redd for å skade seg eller fordi det er nytt. Så må man gå inni seg å finne ut om måten du gjør det på er trygt nokk til at faktisk det er nesten umulig å skade seg. Som eksempel hvis man skal lære seg å svømme gjør man det med en instruktør eller med en som kan svømme som kan hjelpe deg er jo sjansen å skade seg eller drukne minimal. Så er det jo verd å stole på mennesket for å kunne lære seg noe så magisk og kjekt som å svømme.
Det er ting nr to gjør premien fantastisk! Overbevis deg selv at dette er verd nervene å komme seg gjennom det er bedre en å ikke prøve. Som eksempel hvis man er hos tannlegen så er det for mange skummelt men hva vinner man? Vel hvis du har hål i en tann så kan de fikse den før den blir dårlig og betent. Hvis den blir betent så kan den gå i kjeven din og bli mye mye værre. Så da er jo det bedre å fikse et lite hål før det blir et stort problem.
Ønsker man å lære seg å svømme så skap en tanke hva du kan gjøre når du har lært deg å svømme. Kanskje du ser frem til å svømme med venner? Kanskje du ser frem til å hoppe fra 5m og vite at du kommer deg til land etterpå.
Forstå godt hva som skjer hvis du overvinner frykten. Og bruk det som motivasjon for å komme deg gjennom det hele.
Denne går ut til alle der ute som føler seg sliten fordi du tror du ikke er bra nokk.
Kanskje som meg så er du siste mann i søskenflokken for å skaffe seg en skikkelig jobb. At du føler at du må oppnå en 100% stilling for å være et bra menneske.
Helt ærlig er sliten av å prøve å ta vare på meg selv. Fordi når en sitter der og prøver å slappe av går tankene fort til hvordan kan jeg gjøre livet bedre. Hvordan kan jeg tjene mer penger? Hvordan kan jeg fikse så jeg får en trygg inntekt som kan være nokk til at jeg har det bra. Så betyr nokk penger til at jeg ikke fryser på natten og forsatt har gode klær, mat i kjøleskapet og bensin i bilen.
Å være fornøyd med seg selv mens man jobber mot hva en tror kan gjøre deg glad er undervurdert vanskelig. Særlig med presset fra sosiale media og samfunnet rundt oss gjør det vanskelig. Vi skal jo alle flytte ut hjemme fra. Me må jo ha to barn hver og en fin familie. Helst eie et hus men helt ærlig det er jo vanskelig.
Jeg har ikke noe magisk kur mot å kjenne på presset. Nei rettere sagt jeg sier at det finnes så kanskje noen andre føler med meg. Noen som prøver å ta vare på seg selv men føler uansett hva du gjør er det ikke bra nokk.
Får jo ikke noe manual med fødsel på hva som vi skal sikte mot i livet. Heller finnes det ikke en definisjon på hva som skal til for å bli lykkelig.
Derfor har jeg dedikert egentlig denne bloggen til veien mot å bli glad i øyeblikket man lever. Men ene av problemene jeg føler på er at vi glemmer at vi er mennesker derfor vil dere få oppdateringer hvor jeg deler min situasjon. Mine positive og negative følelser.
Er det rart å høre? Vel fleste av oss tenker vel at smerter er en universell ting. Men hv hvis jeg sier nei. Fordi det handler om hvordan vi beskriver smerter. Hvis jeg sier mensen smerter til noen så tenker de vel lette kramper som ikke ødelegger dagen ? Vel hva hvis jeg hadde sagt at for meg er mensen smerter så forferdelig at jeg greier nesten ikke å gå. Men forsatt vi kaller begge smertene det samme.
Er det så rart da at vi misforstår hvis en sier knee smerter. Eller ledd smerter uten virkelig beskrive hvor gale det er. Så neste gang du ønsker å fortelle noen at du har det vondt ikke vær redd å sette ord på det. Fordi til slutt det er med ord vi kan gi ting mening og få andre til å lytte og forstå hva som virkelig skjer.
Men det er ikke bare fysisk smerter men også det som skjer inni oss de mentale smertene. Vi må lære oss å sette ord på dem så den dagen vi trenger at noen kan lytte til oss at de vil lytte fordi vi kan forklare hva som skjer inni oss.
Det er også da vi kan lære oss til å finne ut hvem som er villig til å lytte og hvem vil ikke.
Nyte de små tingene. Enkelt å si vanskelig å gjøre.Vi lever i en verden hvor alt skal brukes og tempoet vi lever i skal være så høyt at vi brenner ut.
Når har vi fått lov av omgivelsene våre å bare ta en pust i bakken. Legge oss i sengen for en dag og bare la kropp og sin hvile uten at vi blir kalt late eller egoistisk.
Helt ærlig jeg kan selv ikke huske når det er sist gang jeg ble fortalt hva det egentlig betyr å slappe av. Å bare lytte til kroppen og sinnet vårt og sette batteriet på lading.
Jeg greier ikke å kjøre full tempo i nesten et år om gangen mellom hver ferie. Og til og med i ferier så er det jo alltid 110 ting som skal ses og oppleves.
Jeg hadde en ferie hvor jeg bare lå i sengen på hotellet faktisk nesten hele dagen og slappet av. Jeg tillot meg selv å bare ligge der og la ting gå. Prøvde ikke å stresse med å se alt rundt meg. Det var faktisk helt fantastisk fordi jeg var alene da så betydde det at jeg viste at ingen ville jage meg. Ingen ville ha tak i meg og ingen kunne stresse meg. Jeg viste at det var bariere mellom det som stresset meg og meg i det øyeblikket. Bare lot alt ligge til siden er helt fantastisk. Men så sjeldent at vi får lov. Fordi det er alltid ting å gjøre.
Å nyte de små tingene er vanskelig. Særlig når vi blir vande å tenke på at vi skal hate alt og alt er dårlig.
Vi blir ofte fortalt at har man depresjon eller angst så kan man ikke ha det bra et minutt fordi da er man ikke syk nokk. At mennesker med depresjon kan ikke ha gode dager.
Det er hvor jeg tenker også godt med pause for å finne ut hvor du er i livet. Finne ut om man har depresjon eller om det er noe som ikke stemmer. Bruke et øyeblikk med seg selv bare for å ha en livs sjekk.