Idag fy flate katta. Det har gått sidelengs deluks. Drone havna i sjøen. Smelte til handen min så i et øyeblikk vurderte jeg om jeg hadde brukket tommelen fordi smertene var så intense. Og jeg skal kjøre mc imorgen.
Denne uken har vært lang lang lang.
Slike dager er super vanskelige å bare komme seg gjennom på. Og da har jeg forståelse for de rundt meg hvis de sier de har hardt en hard dag. Fordi jeg forstår hva de mener. Hadde du sagt til meg at du har hatt en hard dag så hadde jeg spurt om du ville ha en kopp kaffe eller noe. Bare for å ta en pause.
Fordi det er viktig å bare ta et øyeblikk å hente seg inn. Et øyeblikk hvor du kan snakke med noen. Kanskje smake noe godt.
For øyeblikket sitte jeg i sengen min og bare slappe av. Bare gi kroppen mulighet å komme ned og komme gjennom stresse og angsten av å se dronen krasje i sjøen.